Hva er laktoseintoleranse?

Når vi spiser melk og meieriprodukter, havner laktose og de andre næringsstoffene først i magesekken og så i tynntarmen. Her fordøyes maten. Normalt fordøyes laktose i tynntarmen ved at det spaltes i to, til glukose og galaktose. Denne spaltingen skjer ved hjelp av enzymet laktase, som vi finner i slimhinnen i tynntarmveggen. Vi kan se for oss laktasen som en saks som klipper laktosen i to og gir glukose og galaktose. Laktose må fordøyes på denne måten for at vi skal kunne ta det opp og utnytte det i kroppen som energikilde. Du kan se hvordan dette foregår i vår animasjonsfilm.

Nedsatt fordøyelse av laktose ved laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse er situasjonen i tarmen en annen enn den som er beskrevet ovenfor. Av ulike årsaker kan aktiviteten til laktaseenzymene i tynntarmen være redusert. Ved redusert laktaseaktivitet er det ikke god nok kapasitet til at enzymene klarer å fordøye all laktosen vi får i oss, spesielt når vi inntar store mengder på en gang. Når ikke tynntarmen har kapasitet til å fordøye all laktosen, vil noe av laktosen bevege seg ufordøyd videre til tykktarmen.

Symptomer på laktoseintoleranse

Ufordøyd laktose i tykktarmen kan utløse intoleransesymptomer. De vanligste symptomene på laktoseintoleranse hos voksne er mageknip, oppblåsthet og diaré. Symptomene skyldes at bakteriene i tykktarmen fermenterer (fordøyer) laktosen. Når bakteriene fordøyer laktosen produseres metan- og hydrogengass. Det er dette som gir de klassiske symptomene på laktoseintoleranse. Det kan være greit å være klar over at det ikke er farlig for dem med laktoseintoleranse å få i seg laktose, men det gir forbigående ubehag.

Hvr mange er det som har laktoseintoleranse?

I det etnisk norske delen av befolkningen er det rundt 2-3 % som har laktoseintoleranse. 

Tre ulike typer laktoseintoleranse og forekomsten

Det kan være flere årsaker til at laktaseaktiviteten i tynntarmen er redusert. Det finnes tre hovedtyper av laktoseintoleranse, med hver sin årsaksforklaring:

• Primær laktoseintoleranse oppstår som regel ved 3-5 års alder eller senere. Alle tåler morsmelk fra fødselen av, fordi det er mye laktose i morsmelk. Hos befolkningen i store deler av verden avtar laktaseaktiviteten gradvis etter de første leveårene, altså er primær laktoseintoleranse den normale tilstanden i store deler av verden. Hos oss som bor i Nord-Amerika og -Europa har det imdilertid skjedd en genetisk tilpasning som gjør at de fleste av oss kan fordøye laktose også i voksen alder. 

• Sekundær laktoseintoleranse er en laktoseintoleranse som oppstår som følge av en annen tilstand, for eksempel sykdom eller skade i tarmen. Eksempler er langvarig diaré, alvorlige tarmsykdommer, ubehandlet cøliaki eller betennelsestilstander i tarmen, som ulcerøs kolitt. Laktasen sitter i tynntarmens slimhinne, og en skadet slimhinne vil kunne påvirke laktaseaktiviteten. Sekundær laktoseintoleranse er som regel forbigående. Når den opprinnelige tilstanden eller sykdommen i tarmen er behandlet, vil tarmen friskne til og laktaseaktiviteten går tilbake til det normale. Man er da kvitt laktoseintoleranse.

• Genetisk laktoseintoleranse er en tredje og svært sjelden form for laktoseintoleranse. Den innebærer fullstendig mangel av laktase fra fødselen av, slik man heller ikke tåler morsmelk. Denne varianten forekommer nesten ikke.

Les mer om kostrådene ved laktoseintoleranse.

Laktoseintoleranse kan forveksles med annen mer alvorlig sykdom

Vær oppmerksom på at symptomene på laktoseintoleranse kan forveksles med symptomer på andre matallergier og -intoleranser, eller ulike sykdommer og tilstander i tarmen. Derfor er det viktig å oppsøke lege og få en riktig diagnose dersom man har symptomer fra mage og tarm, fremfor å gi seg selv diagnosen laktoseintoleranse. Les mer om å få hjelp til å få en diagnose.

Laktoseintoleranse er ikke det samme som melkeallergi

Symptomene på laktoseintoleranse og melkeallergi kan være like, men årsaken til symptomene og kostrådene er svært forskjellige. Det er ikke nødvendig å kutte ut melk og meieriprodukter ved en laktoseintoleranse, slike som ved melkeproteinallergi. Les mer om melkeallergi.

Innholdet i denne artikkelen er kvalitetssikret av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)