Diagnosen laktoseintoleranse stilles av lege ved hjelp av ulike tester. Det er viktig med riktig diagnose før du gjør endringer i kostholdet på egen hånd, for å utelukke andre eventuelt mer alvorlige årsaker til symptomene du opplever.
PUBLISERT: 08.08.2016 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG
Har du mistanke om at du ikke tåler melk, er det viktig å få avklart hvorvidt det dreier seg om allergi for melkeprotein eller laktoseintoleranse. Les mer om laktoseintoleranse og melkeproteinallergi. Kostrådene og behandlingen er nemlig helt forskjellig.
Fastlegen kan hjelpe deg med å finne ut av hva som er årsaken til plagene du opplever. Følgende tester kan brukes for å finne ut om du har laktoseintoleranse:
Gentest: Gentest (genetisk analyse) for å se hvilken variant av laktasegenet man har er en god test som enkelt kan utføres ved hjelp av en blodprøve. Gentesten vil vise om du er arvelig disponert for laktoseintoleranse, men gir ikke informasjon om andre årsaker til redusert laktaseaktivitet. En slik blodprøve kan tas hos fastlegen og kan utføres på barn over 2 år.
Laktosebelastning: Laktosebelastning er en test som kan benyttes dersom gentesten (blodprøven) er positiv og du har symptomer på laktoseintoleranse. Denne testen utføres hos legespesialist eller på sykehus. Den går ut på at du møter fastende og inntar en gitt mengde laktose, for så å måle blodsukkeret. Manglende blodsukkerstigning kan tyde på at kroppen ikke fordøyer og nyttiggjør seg av laktosen, og kan være en indikasjon på at du har laktoseintoleranse.
Pusteprøve: Pusteprøve gjøres hos legespesialist. Ved en pusteprøve inntar du en gitt mengde laktose i form av en sukkerblanding basert på laktose, for så å måle mengden hydrogen- og metangass i luften du puster ut hver halve time i 3 – 4 timer. Normalt er det ikke slike gasser i luften vi puster ut, men det kan være det ved nedsatt fordøyelse av laktose. Testen gjennomføres fastende.
Eliminasjons-/provokasjonsmetoden: Det vanligste ved mistanke om laktoseintoleranse er å gjøre endringer i kostholdet og se om det skjer en endring i symptomene. Som regel vil man fjerne all mat og drikke som inneholder laktose helt fra kostholdet en periode (gjerne 2 uker) og se hvorvidt symptomene forsvinner eller endrer seg. Bortfall av symptomer styrker mistanken om laktoseintoleranse. Deretter gjeninnføres de laktoseholdige produktene i kostholdet, og man ser om symptomene kommer tilbake. Dette bør gjøres i samarbeid med kvalifisert helsepersonell, for eksempel klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Hva man spiser og eventuelle symptomer skrives ned i en kostdagbok.
Ofte er dette basert på egen utprøving og erfaring, i tillegg til informasjon fra internett som ikke nødvendigvis er kvalitetssikret av helsepersonell. Konsekvensene kan være at man følger et unødvendig strengt kosthold, som kan være utfordrende både ernæringsmessig, sosialt og økonomisk. Egen diagnostisering kan også innebære en risiko for at man overser annen alvorlig sykdom som kan være årsak til symptomene og plagene. Helsepersonell er viktige støttespillere når det gjelder å få satt riktig diagnose og for å sikre et fullverdig kosthold.